Yin og yang.

Mens hverdagslivet i den gamle kinesiske kulturen var preget av en mannlig dominans, forekommer aldri rekkefølgen "yang og yin" i språket, noe som ifølge våre begreper skulle være den naturlige følgen av det herreveldet som mennene praktiserte. Men den mannlige dominansen går nok fram av de assosiasjonene elementet yin medfører. I teorien har de to prinsippene samme rang.

Den symbolske framstillingen av dem tar utgangspunkt i sirkelen, bildet av den opprinnelige Ene (tai-chi) som polariteten yin-yang har oppstått av - et filosofisk begrep som går tilbake til ChuHsi (1130-1200 e.Kr.). De to polene skilles av en S-formet kurve som deler sirkelen på midten slik at yins halvpart er den mørke og yangs den lyse. Av denne polariteten ble siden de fem elementene skapt, og gjennom deres samvirke verdens mangfold (de "ti tusen tingene").

Det er viktig for de to momentenes gjensidige avhengighet at det finnes et mørkt punkt (igjen en sirkel) i sentrum av yang-delen av den delte sirkelen og et lyst i yin-delen. Dette skal vise at det ikke dreier seg om en strid mellom lys og mørke som henspiller på det ene av de de to prinsippenes dominans, men snarere om en streben etter at det ene skal komplettere det andre. I diagrammet i I-Ching symboliseres yin av en brutt linje og yang med en ubrutt. I gamle grottehelligdommer finnes yang- og yin-steiner, den første er tørr og den siste fuktig. Ved kraftig regn vekkes yang-steinens krefter til live med pisker, ved tørke og varme yinsteinens for å beholde en harmonisk balanse. Oddetall mener man er bestemt av yang, mens like styres av yin. I japansk språkbruk har det polære systemet yin-yang en parallell i begrepsparret "in-yo".